Vi må slutt å se på alderdommen som en sykdom eller tilstand. Alderdommen er en fase i livet. Nå som jeg har passert 60 har jeg fortsatt mer enn en fjerdedel av livet fortsatt foran meg. Blir jeg like gammel som min mormor, har jeg ca. 40% av livet foran meg. Det er mange år det! Mange år som kan fylles med spennende opplevelser og utfordringer.
Jeg er fortsatt like sulten på «livet», ja, kanskje enda mere enn før. Nå begynner jeg å skjønne at livet ikke varer evig. Samtidig har jeg fått mye, mere tid til å kjenne på denne sulten. Jeg begynner å skjønne at jeg faktisk har mulighet til å gjøre det jeg har lyst til, stort sett. Min sult handler heldigvis ikke om alt det jeg ikke kan gjøre, men om de tingene jeg faktisk kan gjøre. En sykkeltur en sein ettermiddag mens tjelden kurtiserer hverandre i strandsonen. Legge til kai med båten. Fortøye og lage meg en kopp te som nytes mens jeg ser ut over havet og tenker på ingenting.
Noen ganger kommer tanker som: «Å herlighet, jeg går mot 70 år!» Da grøsser jeg, men henter meg snart inn igjen og tenker på en av «knøttene» som sier: «En dag skal vi dø, men alle de andre dagene skal vil leve!» Fokus på de dagene jeg skal leve! Jeg er heldig som er frisk. Noen plager har jeg, men de lever jeg godt med. Livet blir bare bedre og bedre. Jeg er trygg på meg selv. Har sortert bort masse «ting» som ikke betyr noe. Hver kveld jeg legger meg, gleder jeg meg til å stå opp og spise frokost. Samme pålegg osv. hver dag, men gleden er like stor.
Jeg utvikler meg og lærer. Kurs i spansk er jeg igang med. Har et abonnement på lynda. com. Der følger jeg stadig nye kurs – fotografering, fotoredigering, design av nettsider, koding av nettsider m.m.
Hvorfor har det blitt slik i Norge – at det å bli «gammel» – dvs. bli over 60 år, har så liten verdi i samfunnet. I USA kan du bli president når du er 70. Hvorfor har vi ikke «gjort noe med det» før vi selv er «der». For meg ble det en stor overraskelse å merke hvordan «verden» møter meg på en annen måte nå som håret har fått gråtoner. Spesielt på butikker merker jeg at jeg blir møtt på en annen måte enn før. Det er akkurat som om betjeningen mener at jeg trenger «hjelp». Det er nok veldig hyggelig ment, men jeg har da utviklet min stil gjennom mange år og vet nøyaktig hvilke fasonger og farger jeg vil ha på f.eks. klær, hvilken stil jeg vil ha på møbler og interiør osv. Datamaskiner og programvarer har jeg brukt i over 30 år og vet hva jeg trenger og vil ha.
Jeg er overhodet ikke innstilt på å bli «parkert». Slikt skal jeg da visselig bestemme selv. Ingen skal komme å fortelle meg hvordan jeg skal leve livet mitt som «gammel»…og hva er gammel….kanskje vi burde erstatte dette ordet ….erfaren, livshøyden….? Kom med forslag i kommentarfeltet!
Nå skal jeg leve livets glade dager. Er pensjonist om noen måneder og har overhodet ikke tenkt å sitte stille. I dag har jeg vær og kjøpt et par blomster for å starte på min egen «makroutfordring» – nærbilder. Har kjøpt hvit og sort papp som jeg tenkte å bruke som bakgrunn. Videokameraet står her til opplading fordi jeg har tenkt å begynne å utforske det å ta/redigere videoer.
For et par dager siden fikk jeg en forespørsel om å lage et bidrag et prosjekt i Quiltemagasinet (scandinavisk magasin for patchwork og quilting). Bidraget skal designes i EQ – en programvare for design av quilter. Prosjektet skal ha 2 norske designere, 2 svenske og 2 danske. Synes det var veldig artig å bli spurt om å være en av de to norske:-) Ikke helt ubrukelig enda!
D4F8362F-991A-47AF-A9C119C7314B56E5-80874B35-B03A-4A38-83CF04D2C0547B98
Kjære Liv!
Så fint å få være med å følge bloggen din «Voksen dame».Jeg har hatt (og har) mange av de samme refleksjonene som du har. …. Jeg har funnet ut at det er nesten ingen som er gammel før de er godt opp i 80-åra. Vi er pensjonister, med lang livserfaring, masse livsglede og livslyst og kan og vet mye forskjellig. I Norge står ikke eldre høyt i kurs, du blir nesten ikke verdiget et blikk.
Min mor bodde på sykehjem de siste 3 1/2 årene hun levde, til hun døde nu den 14. februar. Hun hadde det godt der, og fikk godt stell og god pleie. Men det var særlig to ansatte der som var så helt spesielt nydelige mot mamma, de var fra et land i øst Europa. En av dem fortalte meg at de var oppdratt til å ha stor respekt for de eldre, og i deres hjemland var eldre mennesker høyt respektert. Det var utrolig fint.
Så fin tilbakemelding, Ingunn. Vet du, min mormor døde da ho var 99 år. La seg ned en kveld og bare sovnet for godt. Helt fram til ho døde snakket ho om alle gamlingene som bodde på aldershjemmet hvor hun var. Helt klar i hodet og fulgte med på hva som var dagens mote. Det er ikke alderen det kommer an på, men hva vi har i hodet vårt. Tror Norge er ett av de landene hvor vi eldre høster minst respekt og hvor vi blir sett på som nesten alldeles uinterresante.
Hei. Kusine?Veldig bra skrevet ?
Tusen takk, Sol:-)