Hurra, nå er jeg i gang igjen….

Noen fikk sikkert med seg at jeg startet med yoga tidligere i sommer…..og hvordan gikk det? – Fryktelig dårlig!

Etter at yogamatte var på plass startet jeg friskt med Solhilsen.  Instruksjoner fant jeg på nettet og utførelsen ble gjort på akterdekket mens vi lå til kai i Bodø.  Det var drittvær, så det passet jo godt å bruke tida til noe konstruktivt, men det ble for kjedelig….

Yoga gjorde godt, men ble for kjedelig

Jeg kjente at det gjorde veldig godt.  Fikk strammet muskler jeg ellers ikke kjente så mye til.  Fikk strukket muskler jeg har kjent var stramme.  Pusten ble også påvirket slik at jeg fikk hostet opp litt slim som hadde ligget og kost seg en stund.  Hele 3 ganger gikk jeg gjennom Solhilsen.  Fryktelig tungt var det.  Det hører med til historien at de ulike øvelsene på ingen måte ble utført slik de skulle, men jeg prøvde.

Det er ikke lett å motivere seg selv hele tiden til å trene.  Når man kommer skikkelig i gang, går det enkelt, men det er den der tunge oppstartstiden!  Tiden som går før man «bare må» trene hver dag.

Å bare sykle er ikke tilstrekkelig for kroppen.

I forrige innlegg skrev jeg litt om el-syklene våre.  Det er morsomt å sykle rundt på dem.  En mil er plutselig tilbakelagt.  Selvfølgelig må jeg motivere meg for å ta avgårde også på el-sykkelen, men det går som regel greit….men jeg trenger å trene på en annen måte også, enn bare å sitte rett opp og ned og trå på sykkelen.  Det blir mye sitting i båten.  Det samme blir det hjemme.  Jeg sitter med Macen eller symaskinen, men jeg trenger å gå/løpe.  Bruke føtter og rygg på en litt annen måte.

Mistet helt lysten til å gå tur

Jeg har alltid vært glad i å gå.  De siste 18 årene har jeg hatt hund og vært ute og godt lange turer hver eneste dag.  I perioder har jeg også løpt/jogget, men etter at Peggy (siste hunden) begynte å bli gammel og litt skrøpeligere, ble det slutt på de skikkelig turene.  Det ble mest bare rusleturer – korte og i et bedagelig tempo.  Jeg la på meg og Peggy la på seg.  Da hun ble syk og døde like før jul, mistet jeg helt lysten til å gå turer.  

Nå går jeg tur igjen…

Nå har jeg imidlertid tatt meg selv i nakken og gått tur 3 dager på rad.  Litt over en time hver dag i skikkelig kupert terreng.  Har tatt fram gåstavene, som også gir litt trening til armene samtidig som de gjør meg stødigere i det ulendte terrenget.  Fantastisk godt å komme seg ut igjen og jeg håper virkelig at jeg for alvor er i gang igjen.  Å gå gjør utrolig godt både i kropp og sjel!  Har til og med gått ned 1,5 kg siden jeg veide meg sist og det er virkelig motiverende.  Kroppen sliter når den må bære rundt på for mange kilo.  Tommelen opp og «Lykke til» til meg selv:-)