Livet er vakkert

Jeg sitter og kommenterer et nydelig bilde på FB av solnedgangen i Hammerfest og beskriver bildet som vakkert.  Dette er kanskje ikke noe sensasjonelt for de fleste, men for meg er det litt merkelig å bruke et så sterkt ord som «vakkert».  Jeg er en dame av få ord (hm..nei, det kan vel ikke stemme..), men jeg er en dame som ikke er særlig flink med  «store» ord.

De siste årene har jeg imidlertid begynt å bli flinkere med å bruke ord som f.eks. «vakkert».  Ord som fint, flott osv. klarer liksom ikke  å beskrive det som jeg nå betegner som «vakkert».   Jeg husker godt den første gangen jeg bevisst brukte ordet «vakkert».  Det var en nydelig januardag og sola hadde kommet tilbake for  noen få dager siden.  Det var kaldt, sola skinte, klokka var ca. 10.30 på formiddagen og jeg var på tur hjem fra sykehuset i Narvik.  Jeg hadde tilbragt natta ved sykesenga til mamma, som vi da visste kom til å dø i løpet av de kommende døgnene.  Mens jeg kjørte utover mot Efjorden (hjem) tenkte jeg plutselig «livet er vakkert».  Jeg kom hjem og ble møtt av Peggy (hunden min) som straks kom med et par lange strikkestrømper til meg.  Hva som gjorde at hun plutselig kom på at hun skulle gjøre det, er for meg merkverdig, men kanskje hun skjønte noe.  Jeg spiste frokost.  Satte meg ned ved stuebordet og la på plass noen puslespillbrikker før jeg gikk til sengs for å sove noen timer før jeg igjen skulle inn til sykehuset og avløse min bror ved sykesenga.

Mamma døde sent den kvelden.  Følelsen og opplevelsene den dagen står likevel for meg som noe vakkert.  Jeg gråt hele veien hjem den natta hun døde, men likevel står den dagen for meg som en vakker dag.  Livet og døden ble så nær hverandre.  Jeg kjente på kontrasten mellom virkeligheten på sykerommet og virkeligheten som møtte meg på utsiden av sykehuset. 

Etter det bruker jeg «vakkert» om mye.  I går hadde vi en fantastisk dag her på Finnsnes.  Våknet opp til skyfri himmel og temperatur på over 20 grader.  Etter en veldig sen og lang frokost, la vi ut på sykkeltur.  Kjørte over brua like ved småbåthavna og da var vi på Senja.  Syklet 17 km mot Gibostad.  Spiste en sen lunsj i fjæra før vi syklet tilbake til båten.  Sola skinte og varmet, så vi syklet i bare «kortermet».  Her får dere noen bilder fra det turen.  En vakker opplevelse og jeg er så takknemlig for alt det vakre jeg ser og opplever rundt meg.